Kall en app 'AI-drevet læringsverktøy' og du har egentlig sagt ingenting. Nesten alt kaller seg det nå. Jeg vil heller si nøyaktig hva som skjer under panseret: hvilke fire prinsipper fra læringsvitenskapen Westud faktisk er bygget rundt, og hvilken konkret funksjon i appen hvert av dem styrer. Ingen av dem har jeg funnet på selv. De er testet, publisert, og i et par tilfeller over hundre år gamle.
Det første er testeffekten, også kalt retrieval practice. Roediger og Karpicke viste i en mye sitert studie fra 2006 at studenter som testet seg selv på stoff husket det bedre uker senere enn studenter som brukte like mye tid på å lese stoffet på nytt, selv når den andre gruppen følte seg tryggere på at de kunne det. Det er derfor øvingsoppgaver er kjernen i Westud, ikke en ekstrafunksjon på siden. Å lese et sammendrag føles produktivt der og da. Å hente svaret frem selv, uten fasit foran deg, er det som faktisk fester stoffet.
Det andre prinsippet er spaced repetition, bygget på noe enda eldre: Hermann Ebbinghaus sin glemmekurve fra 1885. Ebbinghaus fant at vi glemmer det meste av det vi lærer i løpet av de første dagene, med mindre vi repeterer det rett før det forsvinner. Repeterer du for tidlig, kaster du bort tid på noe du uansett husker. Repeterer du for sent, må du lære det på nytt fra bunnen. Repetisjonsforslagene på Westud-dashboardet prøver å treffe akkurat det vinduet, basert på hva du faktisk har øvd på og når, ikke en tilfeldig påminnelse om et vilkårlig tema fra pensum.
Det tredje er mestringslæring, et begrep hentet fra Benjamin Bloom sitt arbeid på 1960-tallet. Bloom sitt poeng var enkelt. Ikke behandle et helt fag som én enhet du enten kan eller ikke kan. Bryt det ned i enkeltbegreper, og bygg videre kun der du faktisk mestrer grunnlaget fra før. Westud sporer mestring per emne, ikke per fag, og feilbanken samler opp nøyaktig de spørsmålene du har slitt med tidligere, slik at de dukker opp igjen i stedet for å forsvinne i historikken.
Det fjerde prinsippet handler om selvevaluering. Etter hvert øvingsspørsmål markerer du selv om du fikk det til, var usikker, eller slet. Det er samme grunntanke som Sebastian Leitner sitt kortsystem fra 1972, systemet Anki og lignende flashkort-apper i praksis er bygget videre på. La din egen vurdering av hvor godt noe sitter styre hva som kommer tilbake, og hvor fort. Et spørsmål du merker som «fikk det til» forsvinner lenger ut. Et du merker som «slet med» kommer raskere tilbake enn resten.
Jeg skal være ærlig om hva dette ikke er. Det er ingen garanti for en bedre karakter, og det gjør deg ikke til en annen student over natten. Det disse prinsippene gir deg, er en høyere sannsynlighet for at tiden du uansett bruker på å studere, faktisk fester seg, i stedet for å lekke ut igjen i løpet av uken etter. Westud er verktøyet som prøver å legge til rette for det. Det er ikke et løfte om at det skjer av seg selv.
Har du ikke lest historien om hvorfor Westud finnes i utgangspunktet, ligger den rett ved siden av denne siden i menyen. Denne siden handler om hvordan. Den andre handler om hvorfor.
Vil du gå dypere inn i hvert enkelt prinsipp, med kilder, konkrete øvelser og hva forskningen faktisk sier? Vi har samlet det i ressurser.