Mestringslæring: hvorfor rekkefølgen du lærer i, betyr noe.

De fleste behandler et fag som én stor klump. Enten kan du «statistikk», eller så kan du det ikke. Mestringslæring sier at det er feil måte å tenke på, og at akkurat den tankefeilen er grunnen til at ting begynner å butte imot midt i semesteret, uten at du helt forstår hvorfor.

Bloom sitt poeng fra 1968

Den amerikanske pedagogen Benjamin Bloom publiserte i 1968 en modell for det han kalte mastery learning. Poenget hans var enkelt, men gikk mot hvordan de fleste fag faktisk undervises. I stedet for at hele klassen beveger seg videre til neste tema etter en fast tidsplan, uansett hvem som faktisk har forstått det forrige, foreslo Bloom at man bryter faget ned i mindre enheter og krever en viss grad av mestring på hver enhet før man går videre. Elever som ikke er der ennå, får mer tid og øving på akkurat det de mangler, i stedet for å dra med seg et hull videre inn i neste tema.

Bloom sin egen forskning viste noe påfallende. Elever som fulgte denne strukturen presterte i snitt betydelig bedre enn elever i konvensjonell undervisning, med et gap stort nok til at Bloom selv omtalte det som «2-sigma-problemet», spørsmålet om hvordan man kunne gi flere tilgang til den fordelen uten en-til-en-oppfølging for alle.

Hvorfor «stort sett forstått» er en felle

I mange fag bygger hvert tema på det forrige. Skjønner du ikke helt forventningsverdi i statistikk, blir varians vanskeligere å forstå, og da blir konfidensintervaller nesten uforståelige, selv om du «leste om» alt sammen. Problemet er sjelden at du ikke jobbet nok. Problemet er at du gikk videre fra et tema du «stort sett» forsto, i stedet for å tette hullet der og da mens det fortsatt var billig å fikse.

Sånn sjekker du din egen mestring underveis

1. Del faget inn i emner selv, ikke bare etter forelesningsuker, men etter konsepter som faktisk henger sammen.
2. Etter hvert emne: test deg selv med konkrete oppgaver, ikke bare «føles dette kjent». Se testeffekten for hvorfor det skiller seg fra gjenlesing.
3. Sett en enkel terskel for deg selv: klarer du under, si, 70–80 % av oppgavene uten hjelp, er du ikke klar for neste emne ennå.
4. Ikke straff deg selv for det. Det er poenget med hele metoden. Et hull er informasjon, ikke et nederlag. Bruk det til å vite nøyaktig hvor du bør bruke den neste timen.

Hvordan Westud sporer dette for deg

Westud sporer mestring per emne, ikke per fag, av nøyaktig denne grunnen. Feilbanken samler opp de spørsmålene og temaene du har slitt med tidligere på tvers av alle øvingsoppgavene dine, slik at de dukker opp igjen i stedet for å forsvinne i historikken. Du trenger ikke huske selv hvilket tema fra uke 3 du aldri helt fikk taket på. Appen vet det allerede.

Kilde: Bloom, B. S. (1968). Learning for Mastery. Evaluation Comment, 1(2), UCLA CSEIP.