Forelesningen blir til notater du faktisk kan bruke.

Hvorfor spesialisering oppstår

Det finnes flere underliggende mekanismer som gjør spesialisering mulig og lønnsomt:

• Læring gjennom gjentakelse: å produsere en vare gjentatte ganger reduserer produksjonskostnaden over tid
• Stordriftsfordeler: når investeringskostnadene er store, blir det billigere per enhet å produsere flere enheter
• Ulike evner og ressurser: folk har ulike ferdigheter og ressurser. Noen er bedre til å produsere melk, andre til å produsere skjorter. Dette kan skyldes:
  • ulike ressurser (f.eks. jordkvalitet)
  • ulike ferdigheter og evner

Absolutt fortrinn vs. komparativt fortrinn

Absolutt fortrinn: du produserer en vare mer effektivt enn noen andre. Du bruker færre ressurser enn andre for å produsere en bestemt vare.

Komparativt fortrinn: du produserer en vare med lavere alternativkostnad enn en annen produsent. Du må gi opp mindre av tiden din, eller mindre produksjon av andre varer, for å produsere en bestemt vare sammenlignet med den du sammenligner deg med.

Du kan tenke på dette som alternativkostnaden ved tid. Når du produserer noe, gir du opp noe annet. Du kunne brukt den tiden på å gjøre noe helt annet i stedet for å produsere skjorten. Jo mindre du må gi opp, jo mer sannsynlig er det at du har det komparative fortrinnet i å produsere den varen sammenlignet med andre.

Enkelt eksempel: Greta og Carlos

Tilfelle 1: Ulike absolutte fortrinn

I et enkelt tilfelle:

• Greta er bedre til å dyrke epler (har absolutt fortrinn i epler)
• Carlos er bedre til å produsere hvete (har absolutt fortrinn i hvete)

Dette er opplagt: Greta bør dyrke epler, Carlos bør produsere hvete, og de kan handle med hverandre.

Tilfelle 2: Én person har absolutt fortrinn i begge

Det mer interessante spørsmålet: Hva om Greta er bedre til både å dyrke epler OG produsere hvete? Bør ikke Carlos da la være å produsere noe som helst, når Greta er bedre på begge?

Svaret er ja, Carlos bør fortsatt produsere noe. Grunnen henger sammen med komparativt fortrinn.

Betingelser for lønnsom handel

For at én aktør skal ha et komparativt fortrinn i å produsere en bestemt vare, må aktørene ha ulike alternativkostnader.

Det vil oppstå gjensidig lønnsom handel så snart aktørene har ulike alternativkostnader, altså ulike komparative fortrinn.

Årsaker til ulike komparative fortrinn

• Naturlige fortrinn: Norge bør produsere fisk, California bør produsere avokado (fordi det er solrikere i California). Naturressurser gjør enkelte land eller aktører relativt mer effektive
• Teknologiske forskjeller mellom partene
• Spesialiseringsvalg

Tallgeksempel: Å beregne alternativkostnader

Produksjonsmuligheter

Hvis hver produsent bruker all tilgjengelig tid på én vare:

Greta:

• 1 250 epler ELLER
• 50 tonn hvete

Carlos:

• 1 000 epler ELLER
• 20 tonn hvete

Absolutt fortrinn

Greta har det absolutte fortrinnet i både epler og hvete (hun er bedre på alt).

Å beregne alternativkostnader

For å finne komparativt fortrinn må vi beregne alternativkostnaden til hver vare. Dette er alltid én vare målt i enheter av den andre varen: hvor mye må vi gi opp av den ene varen for å produsere den andre?

Alternativkostnaden ved ett tonn hvete:

• For Greta: 1 250 / 50 = 25 epler
• For Carlos: 1 000 / 20 = 50 epler

Alternativkostnaden ved ett eple:

• For Greta: 50 / 1 250 = 0,04 tonn hvete
• For Carlos: 20 / 1 000 = 0,02 tonn hvete

Komparative fortrinn

Greta har lavere alternativkostnad for hvete (25 epler < 50 epler), så hun har et komparativt fortrinn i hvete.

Carlos har lavere alternativkostnad for epler (0,02 tonn < 0,04 tonn), så han har et komparativt fortrinn i epler.

Selv om Greta er bedre til å produsere begge varene i absolutte termer, bør Carlos likevel spesialisere seg på epler, fordi det er der hans komparative fortrinn ligger.